Historisk dokumentar

Ink and Fire har dedikert seg til å utforske og formidle historiske temaer på en engasjerende måte.

Vi utforsker originale kilder og setter historiene inn i et internasjonalt perspektiv.

Vi søker de små, autentiske detaljene som kan gi seerne et møte med hverdagsmenneskene og deres rike historie.

Våre filmer skal alltid vise fortåelse og respekt for historiefortellingens kunst.

Gnist

Regissørens grandtante Ingeborg Refling Hagen, forfatter av mørke, ekspresjonistiske fortellinger, bor i Oslo i 1940 og får skriveforbud etter at tyskerne okkuperer Norge. Hun gjør om huset sitt til hemmelig trykkeri og gjemmested for flyktninger. Hva skjer med henne og gruppa av motstandskjempere som oppstår rundt henne? Vi følger deres reise gjennom fengsler, leire og fangesykehus.

 

Manus & Regi: Ingebjørg Weiss

Produsent & Klipp: Morten Ingebrethsen

Foto: Martin Weiss & Frank Alvegg

 

Utviklet med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Nordnorsk Filmsenter

Bakgrunn

Ingebjørg er vokst opp i en familie hvor nesten alle er forfattere, komponister, malere eller iallfall bohemer. Som liten jente deltok hun på litteratursymposier med tilhørende blomstertog og 12 timer lange teaterforestillinger, og trodde at alle hadde det sånn. I sentrum stod hennes tante Ingeborg Refling Hagen, som siden 30-tallet hadde fått Statens kunstnerlønn for sitt forfatterskap og St. Olavs orden for sin krigsinnsats.

Tante Ingeborg er en myte som noen elsker og andre hater, men hva er sannheten om henne som formet en generasjon? Leksikon og Wikipedia motsier andre kilder. Tante motsier seg selv. Hadde hun difteri eller lot hun som? Hvorfor rømte de ikke når de kunne? Hvordan kan hun ha avsluttet fangenskapet på Grini når fotografier viser henne i en sykehusseng?

Dermed begynner et detektivarbeid for å finne ut hva som egentlig skjedde. Ingebjørg finner en krønike dypt i Nasjonalbiblioteket som aldri er registrert, og som får bibliotekets ansatte til å bli over seg av begeistring. Ukjente, nye kilder avdekker hva som egentlig skjedde da Ingeborg Refling Hagen bygget opp et undergrunnstrykkeri, en unik motstandsgruppe og det som i en hektisk periode i 1941 var Norges desidert største illegale avis, og hvorfor hun senere ble bevoktet døgnet rundt med 16 soldater.